En kanot pilegrimsreise til øya Boreray, Skottland

Borer kano

For Lewis hevet SNSI-rådgiver Alastair McIntosh, å blåse opp kanoen sin og ta den for en tur rundt Hebridene, var ikke en historie om heroisk friluftsliv. Alistair, som lenge har vært involvert i å lese sjelen til landskap og interessert i menneskers dypere sammenvevelser med naturen, dro ut for en pilegrimsreise til de hellige stedene rundt hjemlandene.

Isle of Boreray, sett på som to lave pukkler med en strand imellom sett fra stedet på North Uist. Alatair og Verene padlet 2 miles ut fra punktet ved Siabaigh, Isle of Berneray, stikker ut til høyre. Foto: Alastair McIntosh.

Isle of Boreray, sett på som to lave pukkler med en strand imellom sett fra stedet på North Uist. Alatair og Verene padlet 2 miles ut fra punktet ved Siabaigh, Isle of Berneray, stikker ut til høyre. Foto: Alastair McIntosh.

Det var bare logisk at han kom dit for å padle, da Ytre Hebridene er lengst vest i Skottland som man kan komme. unødvendig å si, det er ikke et tett befolket sted med offentlig transport som serverer deg å besøke hvert av hjørnene. Overraskende nok var det ikke alltid slik. Historien forteller at disse øyene fungerte som trygge havner i middelalderen, handelssteder og religiøse sentre langs en travel motorvei besøkt av sjøfolk fra Skandinavia og Europa.

Isle of Boreray utenfor Nord-Uist og Berneray på de vestlige øyer har vært gravstedet for munker fra den keltiske tiden., men dens hellige historie startet ikke der, og det stoppet heller ikke der. Med hvert slag på padlen hans, Alastair med kona drar dypere inn i den komplekse historien til Isles hellige steder. Han utforsker opprinnelsen til det tidlig middelaldersnittede korset, berører gravhauger, nysgjerrige rockegenskaper, forhistoriske koppmerker og forlatte bosetninger.

Inspirasjonen for turen kom etter å ha jobbet med boka hans med tittelen “Island Spirituality”I 2013. Han var på tur og undersøkte pilegrimsvandring rundt Hebridene og satt i en taxi og ventet på at fergen skulle krysse over.

To miles utenfor North Uist er en liten øy som jeg ønsket å besøke helt siden den lokale drosjesjåføren dro inn, påpekte det, og høytidelig sagt: “Det er øya Boreray, fødestedet til bestefaren til Neil Armstrong, det første mennesket på månen. ” jeg tenkte – "Så, her er et folk som vet noe eller to om pilegrimsreise ” – og for fjorten dager siden, pilegrimsreise var virkelig ånden som Vérène og jeg padlet ut i Atlanterhavet.

Monks kirkegård, Monk’s Field. Alle munkene som døde på øyene som ligger nordover fra Egg ble gravlagt i denne lille tomten: hver grav hadde en stein i begge ender, hvorav noen er tre, og andre fire meter høye. Foto: Alastair McIntosh.

Monks kirkegård, Monk’s Field. Alle munkene som døde på øyene som ligger nordover fra Egg ble gravlagt i denne lille tomten: hver grav hadde en stein i begge ender, hvorav noen er tre, og andre fire meter høye. Foto: Alastair McIntosh.

Hva kan man si, er det for mange av øyene nord for Eigg opp så langt som Harris, Boreray er et veldig sentralt sted. Man står der omgitt av steder som har dypt hellige gamle assosiasjoner - brønner, templer (før-reformasjonskapellene) og stedsnavn. For de som er interessert i denne spennende historien og den hellige geografien på de vestlige øyene, les Alastairs full fotoreportasje om kanopilegrimsreisen.

Alastair McIntosh tjener i den rådgivende gruppen av Sacred Natural Sites Initiative. Han er stipendiat fra Centre for Human Ecology og Edinburgh University’s School of Divinity, og gjesteprofessor ved University of Glasgow. Hans bøker inkluderer Soil and Soul (Aurum 2001), Åndelig aktivisme: Ledelse som tjeneste (nettopp utgitt av Green Books), og Poacher’s Pilgrimage: en Island Journey, som forfaller i 2016 fra Birlinn, og om en pilegrimsreise til fots gjennom hellige naturområder i Skottlands ytre Hebrider.

Kommenter dette innlegget